Generelt om advokater

Her kan det potensielt stå en undertittel

En advokat er en person som driver rettshjelpsvirksomhet, som også har rett til å opptre på vegne av parter for domstolene, i klagesaker, forhandlinger og i andre tvisteforhold. For å kunne drive som og kalle seg advokat, må man ha advokatbevilling. Etter domstolloven § 218 er det et vilkår at ”den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter § 220. Med rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp”. Man kan også drive rettshjelpsvirksomhet som rettshjelper, og man må da ha bevilling til å drive rettshjelpervirksomhet, jf. domstolloven § 218 annet ledd nr. 1.

For begge type bevillinger kreves juridisk embetseksamen (cand. jur). Forskjellen på advokater og rettshjelpere, er at advokaten kan opptre for domstolene. En advokat må ha to års tid som advokatfullmektig autorisert under en advokat (prinsipal) som gir advokatfullmektigen faglig opplæring i advokatyrket, og advokatfullmektigen må ha gjennomført minimum tre saker for domstolene mv. av et visst omfang for å kunne få advokatbevilling.

Kun advokater har direkte rett til å opptre som prosessfullmektig for domstolene, og man sier gjerne at advokater har et monopol på denne retten. Rettshjelpere og andre som ønsker å opptre som prosessfullmektig må få rettens samtykke fra sak til sak, for å kunne representere en part under en rettssak, jf. domstolloven § 218 fjerde ledd. Rettshjelp kan også ytes av andre etter domstolloven § 218 femte ledd, men da som ledd i annen virksomhet (eks. revisor, eiendomsmegling osv.) I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til å utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer rett til å kunne praktisere som advokat i hele EØS-området. Den norske advokatforening er en medlemsforening som trekker opp retningslinjer for hvordan yrket skal utøves, og har også et eget sanksjons- og avgjørelsessystem for sine medlemmer.

Advokater er spesielt avhengig av klientens tillit, og også generell tillit ellers i samfunnet. Bransjen har derfor strenge etiske regler. Det er blant annet en egen bransjestandard som kalles ”god advokatskikk” som skal følges, som er nærmere regulert i advokatforskriften kap. 12 (Regler for god advokatskikk – RGA). Disse advokatetiske reglene var tidligere bare fastsatt for Advokatforeningens medlemmer internt, men er nå gjeldende rett for alle advokater og advokatforetak. Det er også strenge regler for behandling av klientmidler, regnskapsføring, bokføring mv. Dersom en klient føler at advokaten har brutt reglene for god advokatskikk i beregningen av salær, håndtering av oppdrag mv., så kan dette påklages inn til Disiplinænemnda. Disiplinærnemnden behandler klager over at advokater har opptrådt i strid med god advokatskikk, domstolloven eller annen lov, herunder om en advokat har krevd for høyt salær, jf. domstolloven § 227 tredje ledd. Disiplinærnemnden behandler også klager fra klienter som ikke får tilbakebetalt for meget betalt salær på grunnlag av avgjørelser truffet av Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg. Advokater som er medlemmer av Advokatforeningen kan også klages inn for Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg. Advokaten må være gitt et advokatoppdrag for å kunne representere klienten.