Advokat i retten

Litt om hva advokaten gjør under hovedforhandling og ankeforhandling

Advokat i retten

Advokaten skal under en hovedforhandling eller ankeforhandling holde muntlig innlegg to ganger. De to muntlige innleggene heter innledningsforedrag og prosedyre.  Advokatene begynner med innledningsforedraget, og det er saksøker eller ankende part som begynner, etter at retten har gjennomgått kort hva saken gjelder. Formålet med innledningsforedraget er å klargjøre hva saken gjelder, presentere faktum, dokumentere dokumentbevis og kort beskrive de anførsler som skal gjøres gjeldende.

Under en hovedforhandling skal advokaten opptre høflig og med respekt overfor retten, hvilket er nedfelt i advokatforskriften kap. 12 Regler for god advokatskikk pkt. 4.1.

Advokater har alltid kappeplikt under hovedforhandling og ankeforhandling, mens det ikke er kappe når det er småkravsprosess for tingretten, da småkravsprosess normalt avsluttes som muntlig sluttbehandling i småkravsprosess, og ikke som hovedforhandling. Det er ikke kappeplikt under saksforberedende møter og rettsmekling. Dommeren kan tituleres som «retten» eller «administrator» underveis ved spørsmål om gjennomføringen av forhandlingene/praktiske spørsmål mv., etter at advokaten har åpnet med “ærede rett”.

Et godt innledningsforedrag kjennetegnes av ryddighet, klarhet og enkelhet, der faktum er skåret til og spisset.  Advokaten bør i de fleste større og viktige saker utarbeides en disposisjon – som er en stikkordsmessig oversikt over det som skal behandles i innledningsforedraget.

Etter ny tvistelov fra 2005 er det forskjell på dokumentasjonen i saksøkers og saksøktes innledningsforedrag. Saksøker skal dokumentere alle relevante dokumenter for saken, også de bevis som taler mot egen sak. Saksøkte skal i sitt innledningsforedrag i utgangspunktet kun komme med nødvendige presiseringer og suppleringer, og skal ideelt sett slippe å dra gjennom hele saksøktes dokumentasjon, jf. tvisteloven § 9-15 tredje ledd.

Tvisteloven gir i dag mulighet til å kun påpeke det som er viktig i dokumenter, mens man tidligere måtte lese opp alt som skulle anses som dokumentert, jf. tvisteloven § 26-2.

I innledningsforedraget skal man også kort forklare de anførsler man gjør gjeldende. I tillegg kan det være greit å ta hovedanførslene til slutt før man nedlegger foreløpig påstand, ettersom man da får oppsummert dem etter dokumentasjonen. Det er en uskreven regel at advokaten ikke skal prosedere for mye i innledningsforedraget. Innledningsforedraget skal dreie seg om å få frem den faktiske fremstillingen av saken, mens rettsreglene bare kort skal nevnes.

Prosedyren er prosessfullmektigenes avsluttende innlegg som avsluttes med endelig påstand. Prosedyren kommer etter at bevisføringen med parts- og vitneavhør er avsluttet. Saksøker/ankende part skal normalt holde sitt prosedyreinnlegg først.

Formålet med prosedyren er å argumentere for at bevisene (faktum) og fortolkingen av rettsreglene må forstås på en bestemt måte, som medfører at du får medhold i nedlagte påstander (inkl. påstand om saksomkostninger). En prosedyre skal gi retten lyst til å gi deg som part medhold, og overbevise retten om at anført faktum og juss er riktig.

Prosedyren skal argumentere ut fra det faktum som er nevnt og dokumentert under innledningsforedraget, og som er kommet frem under parts- og vitneavhør. Man kan ikke trekke inn nytt faktum i prosedyren. Prosedyren inngis etter at all bevisføring er avsluttet, og det er derfor ikke adgang til å dokumentere bevis under prosedyren.

I prosedyren får man gå direkte på jussen som er relevant for faktum, og man belyser da sine anførsler gjennom å lese opp fra de relevante rettskilder som lovtekst, forarbeider, rettspraksis, juridisk teori mv., og argumentere for på hvilken måte rettskildene skal bli til en rettsregel som skal anvendes på det beviste faktum, og føre til et bestemt resultat.

For at advokaten skal kunne virke overbevisende, er det viktig med et åpent kroppsspråk og tilstrebing av en god kommunikasjon med dommeren, slik at dommeren får lyst til å høre på innledningsforedraget. Advokaten bør hele tiden sørge for selv å vise engasjement og interesse for det man sier, også under f.eks. langvarig kjedelig dokumentasjon av kostnader, regninger mv. Ydmykhet, åpenhet, nøyaktighet og tydelighet er relevante stikkord for en god fremtreden for domstolene.

Tydelighet er viktig i forhold til å forklare hvor advokaten vil med det som anføres eller dokumenteres, og hva advokaten til enhver tid snakker om. Advokaten bør derfor forklare hvor han/hun er i innledningsforedraget, og markere når advokaten går over til et nytt punkt i disposisjonen.

De beste norske advokatene har et nøkternt, men meget presist språk, og er påpasselig på å ikke si noe som det ikke er dekning for. Generelt får advokaten mer troverdighet og ikke minst sympati, dersom man innimellom modifiserer språket sitt og viser litt ydmykhet overfor motpart, der hvor man vet at faktum er uklart gjennom utsagn som ”slik vi ser på saken” eller ”partene er her uenige, men vår oppfatning er at” osv. Advokaten bør ha respekt for at folk kan oppfatte et faktisk forhold og en tvist forskjellig.